STAR-metoden: slik svarer du på intervjuspørsmål

STAR-metoden er en enkel oppskrift for å svare på intervjuspørsmål som starter med «fortell om en gang du …». Du forteller kort om Situasjonen, oppgaven du hadde (Task), hva du gjorde (Action) og hvilket Resultat det ga. Et godt STAR-svar tar rundt ett til to minutter, og det meste av tiden går til handlingen din.

Under får du en forklaring av hver bokstav, fem ferdige eksempelsvar på norsk og en tabell du kan fylle ut med dine egne historier før intervjuet.

Hva er STAR-metoden?

STAR brukes til å svare på atferdsbaserte spørsmål. Tanken bak spørsmålene er at det du faktisk har gjort før, sier mer om hvordan du kommer til å jobbe, enn det du tror du ville gjort. Intervjueren vil ha en ekte historie, ikke en beskrivelse av deg selv.

Fordelingen er det viktigste i tabellen. De fleste bruker altfor lang tid på situasjonen og har knapt tid igjen til det intervjueren egentlig vil høre: hva du gjorde.

Når bruker du STAR?

Du kjenner igjen spørsmålene på formuleringen. Hører du en av disse, er det STAR som gjelder:

• «Fortell om en gang du …»
• «Gi et eksempel på …»
• «Beskriv en situasjon der …»
• «Hvordan håndterte du sist …»
• «Har du opplevd at …? Hva gjorde du da?»

Mange arbeidsgivere bruker strukturerte, kompetansebaserte intervjuer der alle kandidater får de samme spørsmålene, og svarene vurderes opp mot kompetansene i stillingsannonsen. Står det «gode samarbeidsevner» og «løsningsorientert» i annonsen, kan du regne med spørsmål som tester nettopp det.

STAR passer derimot dårlig på spørsmål som «hvorfor søkte du denne stillingen?» eller «hvor ser du deg selv om fem år?». Der vil intervjueren høre om motivasjon og planer, ikke en historie.

Svakt og sterkt svar: forskjellen

Spørsmål: «Fortell om en gang du måtte håndtere mange oppgaver samtidig.»

Svakt svar: «Jeg er vant til et høyt tempo og er flink til å prioritere. I forrige jobb hadde vi ofte mye å gjøre, men vi fikk det alltid til.»

Svaret sier at du er flink, men viser det ikke. Det er ingen konkret situasjon, ingen handling og «vi» i stedet for «jeg».

Sterkt svar: «I november i fjor ble to av fire i teamet syke samtidig, midt i den travleste perioden (S). Jeg hadde ansvaret for at alle bestillingene til julesalget ble sendt innen fristen (T). Jeg satte meg ned med listen, delte ordrene i «haster» og «kan vente», og ringte de tre største kundene for å avtale levering i flere puljer. I tillegg fikk jeg lånt en person fra lageret to dager (A). Alle ordrene ble sendt i tide, og vi fikk ingen klager. Etterpå laget vi en fast plan for bemanning i høysesongen (R).»

Fem eksempler på STAR-svar

Eksemplene er fra ulike yrker, så du kan se hvordan strukturen fungerer uansett bransje. Bruk dem som mal, ikke som manus. Intervjuere merker fort et svar som er hentet fra nettet.

1. Konflikt: «Fortell om en uenighet med en kollega»

Stilling: prosjektkoordinator

• S: I et prosjekt med ny nettside var designeren og jeg uenige om lanseringsdatoen. Hun ville utsette for å få på plass flere funksjoner, jeg hadde lovet kunden en fast dato.
• T: Som koordinator var det mitt ansvar å få prosjektet levert, og samtidig beholde et godt samarbeid i teamet.
• A: Jeg ba om et møte bare oss to i stedet for å ta diskusjonen i felleskanalen. Vi gikk gjennom funksjonene én og én og sorterte dem i «må være med» og «kan komme senere». Så foreslo jeg for kunden å lansere på avtalt dato med kjernefunksjonene, og en ny versjon tre uker etter.
• R: Kunden takket ja, nettsiden ble lansert på datoen, og designeren fikk tid til å gjøre resten skikkelig. Vi har brukt samme fremgangsmåte i to prosjekter siden.

Hvorfor det fungerer: Du viser at du tar konflikten direkte, men ikke offentlig, og at du finner en løsning der begge får noe. Du snakker ikke dårlig om kollegaen.

2. Frist: «Fortell om en gang du jobbet under tidspress»

Stilling: regnskapsmedarbeider

• S: Tre dager før fristen for årsoppgjøret til en kunde oppdaget vi at bilagene for desember manglet i systemet.
• T: Jeg hadde ansvaret for kunden og måtte få regnskapet klart uten å gå på akkord med kvaliteten.
• A: Jeg ringte kunden samme formiddag og fikk tilsendt bilagene fortløpende. Jeg avtalte med lederen min at to andre oppgaver ble flyttet en uke, og la opp en plan for hver av de tre dagene. Den siste dagen ba jeg en kollega kontrollere avstemmingene før vi sendte.
• R: Regnskapet ble levert en halv dag før fristen, uten feil i kontrollen. Etterpå innførte jeg en sjekk av bilag hver måned for denne kunden, så vi ikke havner der igjen.

Hvorfor det fungerer: Du sier fra tidlig, prioriterer bevisst og sikrer kvaliteten selv om det haster. Resultatet inkluderer et tiltak, ikke bare at det gikk bra.

3. Feil: «Fortell om en feil du har gjort»

Stilling: sykepleier

• S: På en travel kveldsvakt glemte jeg å signere i kurven for en medisin jeg hadde gitt, slik at det så ut som pasienten ikke hadde fått den.
• T: Jeg måtte rette opp feilen før nattevakten ga en dose til.
• A: Da jeg oppdaget det under rapporten, sa jeg fra med en gang til sykepleieren som overtok, og til ansvarlig sykepleier. Jeg korrigerte journalen etter rutinen og meldte avviket i avvikssystemet. Etterpå foreslo jeg på et personalmøte at vi dobbeltsjekker dokumentasjonen av faste medisiner ved vaktskiftet.
• R: Pasienten fikk riktig dose og ble ikke skadet. Dobbeltsjekken ble innført på posten.

Hvorfor det fungerer: Du velger en ekte feil, tar ansvar uten å bortforklare og viser hva du gjorde for at det ikke skal skje igjen. Det er det intervjueren ser etter. Unngå feil som var andres skyld, eller «feil» som egentlig er skryt.

4. Initiativ: «Fortell om en gang du tok initiativ»

Stilling: butikkmedarbeider

• S: I butikken der jeg jobbet deltid, spurte mange kunder etter de samme varene som var utsolgt, og vi visste ikke når de kom inn igjen.
• T: Ingen hadde bedt meg om det, men jeg så at vi mistet salg og at kundene ble irriterte.
• A: Jeg begynte å føre en enkel liste over varer kundene spurte etter. Etter fire uker viste jeg listen til butikksjefen og foreslo at vi bestilte mer av de fem varene som gikk igjen oftest. Jeg tilbød meg å oppdatere listen hver uke.
• R: Butikksjefen økte bestillingene på tre av varene, og vi slapp å si «utsolgt» like ofte. Listen ble et fast punkt på ukemøtet.

Hvorfor det fungerer: Eksempelet viser at initiativ ikke trenger å være stort. Du så et problem, samlet fakta og kom med et konkret forslag. Slike historier passer godt hvis du har lite arbeidserfaring.

5. Kunde: «Fortell om en vanskelig kunde»

Stilling: IT-support

• S: En kunde ringte for tredje gang samme uke fordi e-posten ikke synkroniserte på mobilen. Han var tydelig sint og sa at ingen hos oss visste hva de drev med.
• T: Jeg skulle løse problemet og få ham til å stole på oss igjen.
• A: Jeg lot ham fortelle ferdig uten å avbryte, og sa at jeg forsto at det var frustrerende å ringe tre ganger. Så leste jeg gjennom de to tidligere sakene og så at kollegaene mine hadde prøvd de samme stegene. Jeg ba om å få fjernstyre telefonen, fant ut at en gammel kontoprofil lå igjen og slettet den. Jeg ringte ham dagen etter for å sjekke at alt virket.
• R: Problemet var løst, og kunden ga oss toppkarakter i kundeundersøkelsen etter saken. Jeg skrev en kort intern veiledning om feilen, og vi fikk færre henvendelser om samme problem.

Hvorfor det fungerer: Du viser tålmodighet og at du tar eierskap i stedet for å gjenta det andre har prøvd. Oppfølgingen dagen etter er en detalj som skiller seg ut.

Vanlige feil med STAR-metoden

• For lang innledning. Bakgrunnen skal ta 15 til 20 sekunder. Intervjueren trenger ikke hele historien om organisasjonen.
• «Vi» i stedet for «jeg». Teamarbeid er bra, men intervjueren ansetter deg. Si hva du gjorde.
• Ingen resultat. Mange stopper etter handlingen. Har du ikke tall, si hva som skjedde etterpå eller hva du lærte.
• Oppdiktede eller pyntede historier. Gode intervjuere stiller oppfølgingsspørsmål, og det er lett å gå seg vill i en historie som ikke er din.
• Samme historie på alt. Har du ett godt prosjekt, er det fristende å bruke det tre ganger. Ha flere å velge mellom.
• Svarer på et annet spørsmål. Blir du spurt om en konflikt, ikke fortell om et vellykket samarbeid.

STAR, SAR og STARL

Du vil møte flere varianter. SAR (situasjon, handling, resultat) slår sammen situasjon og oppgave og er nyttig når oppgaven er åpenbar. STARL eller STAR-L legger til en L for læring: hva tok du med deg videre? Det er særlig nyttig på spørsmål om feil og motgang. Strukturen er den samme, så velg den som passer spørsmålet.

Lag din egen historiebank

Den beste forberedelsen er å ha fem til seks historier klare før intervjuet. Med dem kan du svare på de fleste atferdsspørsmål, fordi én god historie ofte passer til flere spørsmål.

Slik gjør du det

1. Finn kompetansene. Les stillingsannonsen og skriv ned de fire til fem egenskapene og ferdighetene som går igjen. Trenger du hjelp med ordene, se listen over personlige egenskaper og hvordan du beviser dem.
2. Finn en historie per kompetanse. Tenk på jobb, studier, deltidsjobb, frivillig arbeid og idrettslag. Det trenger ikke være dramatisk.
3. Fyll ut tabellen med stikkord, ikke hele setninger.
4. Si hver historie høyt og ta tiden. Sikt på 90 sekunder.
5. Merk av hvilke spørsmål historien kan brukes på.

Utfyllingstabell

Kopier tabellen inn i et dokument og fyll ut én rad per historie. Første rad viser hvordan det kan se ut.

Har du fylt ut alle radene, har du dekket det meste i listen over vanlige spørsmål på jobbintervju. Ta med tabellen til intervjuet som støtteark.

Historiene gjør mest inntrykk når resten av søknaden også ser gjennomarbeidet ut. Intervjueren har som regel sett CV-en og LinkedIn-profilen din før dere møtes, og et tydelig, oppdatert bilde gjør det lettere å knytte navn til ansikt når de sammenligner kandidater etterpå. Har du ikke et du er fornøyd med, kan du lage et portrettbilde for CV og jobbsøknader hjemmefra.

Kommer du videre, blir spørsmålene ofte mer detaljerte, og du bør ha nye historier i reserve. Les mer om hva som venter i et andregangsintervju.

Vanlige spørsmål

Hva står STAR for?

STAR står for Situation, Task, Action og Result. På norsk sier man gjerne situasjon, oppgave, handling og resultat. Metoden brukes til å svare strukturert på spørsmål om konkrete erfaringer.

Hvor langt skal et STAR-svar være?

Rundt ett til to minutter når du snakker. Mer enn det, og intervjueren mister tråden. Halvparten av tiden eller mer bør gå til hva du gjorde.

Kan jeg bruke eksempler fra studier eller fritid?

Ja. Har du lite arbeidserfaring, er eksempler fra gruppeoppgaver, deltidsjobb, frivillig arbeid eller verv i et lag helt greit. Det viktigste er at historien viser kompetansen de spør etter.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke har et resultat med tall?

Beskriv hva som endret seg: kunden ble fornøyd, rutinen ble innført, prosjektet ble levert. Du kan også si hva du lærte og hva du ville gjort annerledes. Det er et fullgodt resultat.

Hva om jeg ikke kommer på et eksempel?

Si at du trenger et øyeblikk til å tenke. Kommer du fortsatt ikke på noe, fortell ærlig hvordan du ville håndtert situasjonen, og koble det til noe lignende du har opplevd. Det er bedre enn å finne på en historie.